Ei uke!

I dag er det ei uke siden de Fantastiske ble født. Jeg kan ikke si at tida har gått veldig fort, det føles egentlig som en liten evighet siden de kom til oss! Tida har liksom stått litt stille her, jeg har stort sett vært hjemme og sett til de små. Arvid har vært borte siden søndag morgen, i kveld kommer han heldigvis tilbake etter ei lita uke i Cannes. Jeg er jo litt misunnelig på at han har fått en  dose med sol, sommer og varme. Her har vi hatt en sommerdag, ellers er det jo for det meste grått og vått...

Jeg var nok litt kjepphøy i går da jeg sa at ingen hadde hatt diare. Vel, i dag morges var det litt stram lukt inne hos valpene, og den ene etter den andre har hatt gulaktig diare med små hvite klumper i. Slik diare kan de få ved for mye mat. Kaisa sine jur har økt betraktelig det siste døgnet, så her har vi gjerne grunnen. De spiser for mye, hun ligger for mye hos dem og gir de melk. Etterhvert som jeg finner ut hvem som har diare får de en dose med Zoolac. Jeg skal ta en runde før sengetid i kveld også, det er ikke noe greit med løs mage på så små valper.
 Kaisa vasker og ordner værre, hun vil jo ha reine valperumper! I dag har de vært utrolig rolige, det er som om de ligger i svima alle mann. Nesten så jeg har blitt bekymret for at alt er ok, men der er ingen sutring av noe slag. Bare mye soving. Jeg tror de rett og slett er så mette som de aldri har vært før. Kaisa har fått appetitten tilbake, nå gjelder det bare å gi henne passe mat slik at hun ikke får for mye melk, - og fare for jurbetennelse. Joda, det er mye man kan bekymre seg for, så forholdsregler må taes!
Siden de var helt i halvsvima passet det bra å ta første kloklippen. Det er så SMÅTT at jeg blir helt svett. Bruker en neglesaks, resultatet ble litt mindre heklenålklør på de små potene. Det er viktig å klippe dem slik at de ikke skraper opp juret til Kaisa.
Siden de ikke er helt gode i magen venter jeg med markkur til alt har stabilisert seg.
Jeg kan jo ikke skrive valpedagbok uten bilder, så nå har jeg funnet fram et gammelt kamera. Kvaliteten er kanskje så som så, men jeg satser på at det er bedre enn ingenting!

De begynner å bli virkelig nydelige nå, de har nesten dobblet fødselsvekta og pigmentene blir bedre og bedre. Nå kan jeg se at noen blir litt gyldne, mens andre er ganske kremfarget. Jeg ser frem til de har nådd to uker, denne spedbarnstida er egentlig litt sårbar og skummel i mine øyne. Men den første uka er iallefall overstått, og alle henger med:)

Se så godt de sover!

 

 

 

Og sover.....

Og sover.......

I hånda til Fredrik.