17. mai!

Gratulerer med dagen! Det er blitt 17. mai, valpene har blitt to uker, regnet øser ned og bunadskjorta ligger sånn passe strøket på strykebrettet. Jeg satser på at regnet letter og sola titter frem innen jeg kler på meg stasen for noen timer:)
Her i Eiken pleier vi starte nasjonaldagsfeiring litt seint i forhold til andre steder i landet. Klokka 11.30 er det gudstjeneste i kirken , etterfulgt av barne og folketog. Deretter samles bygdefolket på skolen  til mat og annet som hører en feiring til. Om kvelden er det folkefest. Jeg har hatt en slik tradisjonell feiring i mange mange år, men nå har vi ingen barn i skoletoget lenger. Jeg har derimot 7 valper som jeg ikke vil forlate for mange timer i strekk. Det blir nok ei kompe på skolen etterhvert, men kirkegang og folketog får være dette året. Veldig avslappende:) Tror jeg skal ha valper hver 17. mai:))
Jeg har nettopp byttet i kassa. Vaskemaskinen får virkelig kjørt seg med valper i hus. Selv om Kaisa ordner det meste så blir det fort litt søl dersom hun er litt for seij med rumpevasken. Dessuten røyter hun mye nå, pelsen begynner å falle av. Det er normalt for tisper å miste mye pels etter et svangerskap/fødsel. De ser rimelig ille ut etterhvert, jeg må bare advare valpekjøperne om at hun nok er et begredelig syn ved 8 ukers alder! Dessuten blir hun jo litt sliten av alle disse små også. Kroppen skal produsere mye melk, hun har mye å "tenke" på. Nå ligger hun for det meste og sover rett utenfor valpekassa, men hun har enda ikke begynt å sove noe inne i stua hos oss. Hun er riktig flittig i morsrollen sin, og blir så bekymra om noen kommer med lyder som skulle tyde på misstrivsel.

Valper er tiltider som babyer. Da jeg skiftet i kassa i sted fik de alle vanskelig med å sovne etter at de først hadde blitt lagt i korga for så å bli lagt tilbake igjen. Oi oi som de jamret seg og krøp hvileløst rundt i kassa. De hadde nettopp spist, og var så trøtte så trøtte. Overtrøtte, og da må man gråte litt før søvnen kommer. Men en etter en så sloknet de, og nå sover så tungt.
Jeg legger allerede vekt på å håndtere de når de er våkne, holde dem,prate, ja,- la de begynne å bli vant med mennesker. De som har hatt øynene lengst oppe er mest "våkne", og det er så herlig å føle at de gir litt respons på bestemors diggedigg.....
Nå skal jeg ta en 17. mai tur med Kaisa før bunaden skal letes frem. Bunad er flott, men er det godt å gå i? Og praktisk med ei røytende tispe???
Ha en fin dag!