Husbakkens Fantastiske 7!

Ja, nå ER de her!!! Sju små valper ligger og koser seg med gode mamma Kaisa. Det er så godt at fødselen er vel overstått, nå kan jeg senke skuldrene to hakk:)
Onsdag morgen hadde Kaisa temperatur på 36.2. Det var nok nærmest tilfeldig at jeg målte da den var så lav, men da visste jeg iallefall at fødselen var nært forestående. Hun hadde begynt å grave og pese litt kvelden før, og jeg sov litt urolig den natta. Men Kaisa sov bra. Onsdagen var hun egentlig ikke veldig urolig. men jeg merket at oppblokkinga var i gang. Litt fjern i blikket, ville ikke ha mat, ivrig på å grave hule i hagen. Her kunne hun godt ha tenkt seg å føde. Jeg var ikke helt enig...

Men innimellom sov hun tungt, og da prøvde også jeg å sove. jeg hadde en anelse om at de ville komme til natta.  Intensiteten i oppblokkinga steg utover kvelden, og ca klokka halv ni så jeg at vannet gikk. Dvs, alt kom ikke på en gang, men i porsjoner. Dette var Kaisa ivrig på å slikke i seg, og hun ble mer og mer pesete og masete. Nå ville hun bare være i valpekassa, og hun skulle IKKE være der aleine. Det beste var når jeg satt og strøk henne over magen, men Arvid ble også satt litt pris på. Der var likevel ingen tvil: Mor var best:)
Det kan være ganske intenst å sitte med en hund som peser og skjelver og vente på at riene skal begynne. Til tider hadde jeg med meg ei bok i valpekassa for å få tankene og tida til å fly. Og Kaisa peste og peste, ynket seg litt og hadde det nok ikke helt godt.
Da klokka passerte 22.00 begynte de første svake pressriene. Først forsiktig, så sterkere og sterkere. Jeg ventet og ventet på at valpen skulle komme til syne og ble selvsagt bekymret for at hun ikke skulle ha sterke nok rier, eller at valpen var for stor. Men etter hvert ble det kraft i riene, så kom den typiske lettinga på halen inne ved halerota og der: Splash, ut kom den første store gutten. Kaisa husket veldig godt hva som ventet henne, hun ble overivrig etter å slikke og bite navlestreng. Hun hadde en enorm intensitet ved alle valpene som kom, jeg kunne bare glemme å få hjulpet til noe særlig. Dette klarte hun utmerket godt selv :) Jeg prøvde å passe på navlestreng og morkaker,- men morkakene forsvant i et jafs nesten før de var kommet ut, nei, jeg hadde ikke sjans! Hver eneste valp som kom ble tatt imot med en rørende omsorg og glede.
Etter den første valpen gikk det en halv time før neste kom, så halvannen time til neste, en gang nesten to,- jeg syntes det tok laaaang tid før alle var ute. Men det er nok helt normalt, det tar tid å føde et helt kull.
Alle var livsfriske og hadde god størrelse. Jeg har faktisk ikke veid alle enda, men de er alle gode og runde, suger godt. Jeg vil ikke uroe Kaisa med å styre for mye med barna hennes enda, men jeg veide ei tispe for "morro", og da viste vekta 450gram. Det er det jevneste kullet jeg har hatt, foreløpig er det ingen som skiller seg vesentlig ut i størrelse og vekt. De er altså svært like å se til, så det spørs om jeg ikke kommer til å merke dem på en eller annen måte. Har bare ikke så lyst til å knyte på dem bånd eller merke med farge, de er så små og nye!
Sju er et fint antall, det blir god tid til den enkelte. Det er nok noen valpekjøpere som skulle ønsket at det kom et par til, her er det dessverre ikke nok til alle som stod på liste. Men jeg er sikker på at alle vil finne seg en flott golden valp hos en annen oppdretter, og jeg hjelper gjerne til med å henvise videre.
Nå skal jeg være hjemme fra jobb i over en uke og nyte "barseltiden". Akkurat i dag er jeg jo nesten like trøtt som om det var meg som hadde "valpet". Så det blir godt med noen valpedager. Jeg krysser fingre for at alle klarer seg fint den første uka. Nå er det min tur til å sove på flatseng. Det er en sikkerhet i tilfelle det skulle oppstå noe uventet. Men Kaisa er virkelig flink, hun ordner dem så fint inntil seg, legger seg til rette så alle får spene. Og vil IKKE ut på do, da må det lokkes og lures med de beste delikatesser. Men hun kjenner jo at hun må tisse, og jeg skal si hun tisser leeeeenge når jeg endelig får henne ut. Det er viktig å få beveget seg litt, men jeg skal si beina går fort når vi snur hjemover. Jo, det er fantastisk hvordan hun bare vet hva som må gjøres. Og det er fantastiske valper, det må rett og slett bli de fantastiske!!!

 

 

Sliten, men fornøyd!