Logrende hale!

Valpene er virkelig i en oppvåkning nå! I løpet av de siste to døgn har det skjedd store endringer.
De begynner tydeligvis å se bedre med de små gluggene sine, jeg får respons når jeg holder på  med dem i kassa, prater og klør.

Flere har respondert med logrende haler og noen har prøvd å smake å nesa mi!! Det er helt fantastisk å kjenne at disse små sovedyrene plutselig begynner å bli hunder! De kan komme med små bjeffelyder, noe som ligner knurrelyde, de ser ut som om de kan bli skremt av sin egen stemme- oi, hva var det?? De sjangler avgårde, prøver forsiktig å dytte bort i hverandre- den første leiken!

Alt dette skjer bare i korte sekvenser, etter en liten våken periode så er det mat eller soving igjen. "Problemet" er at når jeg ligger i kassa med hodet på teppet og prater godlyder til de- så kommer selvsagt Kaisa. For når jeg prater med slik en god stemme så er hun vant med å komme for å se om der er noe kos å få. Når Kaisa kommer blir det selvsagt litt ekstra liv i kassa, er melkebaren åpen skal tro? Da er det ikke min nese som er mest spennende lenger:/
Jo, det er utrolig å være med på denne raske utviklingen. Om seks uker skal de være klare til å forlate både meg og Kaisa, huff, det vil jeg ikke tenke på enda.

Vi har hatt et fantastisk vær i dag, nå begynner bjørka å bli grønn, naturen eksploderer. Både valper og naturen er i forvandling, det er store ting!!
Kaisa lurte seg til en dukkert på tur i dag. Det var langt over 20 grader og jeg tørket henne tørr rett etterpå. Jeg vi ikke ha noen jurbetennelse pga kaldt vann. Det blir fint den dagen vi igjen kan ta lange herlige turer uten band, når Kaisa igjen kan løpe i alle de kulper og pytter og dammer hun vil. Joda, det er noe å glede seg til etter at barna er borte. Men først skal vi nyte valpetida!